Godt poeng.

Jeg overhørte en samtale på bakeren (også kalt skolens kantine) i dag. Ei pen eldre dame prata med de som jobba der, og fortalte om at ho kunne jo bruke pengene sine når ho først hadde de. Ho kunne ikkje forstå Agnes, som gikk å leita etter alt det billige og dreiv å sparte sånn. Så ho hadde nå spurt Agnes hva ho egentlig sparte til?

Jeg tok poenget i det hele, og bestemte meg der og da for å kjøpe altfløyte. :)

Oisann!

Det er ikke hver dag jeg finner navnet mitt og ordet president i samme setning!

Klatring på Odderøya

Jeg tok meg rett og slett en nesten fridag i dag. Så snart forelesningen min om mediepolitikk var over, stakk jeg fra skolen for å tilbringe resten av dagen utendørs.

Turen gikk til Odderøya sammen med noen andre av klatregruppa i KSI, og med strålende sol var det overhodet ingenting feil med ettermiddagen.
Hengende 30 meter over sikringspunktet, og 60 meter over havet, med utsikt til havet og Superspeed som både kom fra Danmark, og dro tilbake mens vi hang i fjellveggen.

Vi ble likegodt til sola gikk ned, og mørket tvingte oss hjem. :)

Farvel, sykkelsete!

I to fine år har sykkelsetet mitt gjort sin nytte. Sammen med de to hjulene, rattet og bremsene vil jeg påstå at sykkelsetet er ett av de mest vesentlige elementene på sykkelen min. Uten sykkelsetet er sykkelen faktisk ubrukelig!

Derfor var det med tungt hjerte jeg måtte innse at sykkelsetet mitt rett og slett hadde stukket av for å utforske verden på egenhånd. Det ville ikke lenger bo på toppen av min blå sykkel, og ta meg dit jeg måtte ønske, innenfor rimelighetens grenser.

Farvel sykkelsete, jeg håper det var av egen fri vilje du forsvant!
Og skulle derimot noen se sykkelsetet mitt rundtforbi i Kristiansand, ensomt og forlatt, så kom gjerne tilbake med det! Det er riktignok allerede erstattet, men i denne byen kan man aldri har for mange sykkelseter.

(Hvem i alle dager gidder å stikke av med noens sykkelsete?!)

Konsert, konsert!

Agder University Flute Ensemble øver inn nytt repetoar til helga, og da blir det såklart konsert!
Kom, kom, til Sigurd Lie-salen, søndag kl 15.00!

(Noe mystisk skjedde med plakatbildet men det får man leve med.)

My blue suede shoes!

Målet er toppen. Målet er alltid toppen! Det er bare så himla langt opp, og så mye arbeid mellom meg og toppen.Allerede i første henget kjenner jeg krampene begynne å nærme seg, og armer og bein skjelver. Sikreren min lover meg at hun har meg om jeg faller. Jeg må bare henge å slenge litt i tauet før jeg får beina på jorda igjen.

Jeg slenger litt frem og tilbake, før jeg sakte men sikkert blir senket mot bakken og får fast grunn under beina. Så er det bare en liten pause, og det er bare å prøve igjen. Å sikte mot toppen, men være forberedt på fallet. Så vannvittig skummelt, men kicket når man når toppen overgår det skumle. Og det går alltid bra. Man må bare finne ut hvordan man skal løse hindringene på veien, og hvis ikke lander man alltid på jorda. Som oftest med beina først.

Mistenkelig likt på livet igrunn!

I stille morgenstunder

Ser det slik ut i gangene på skolen.